Menstruasjonssyklus: Hva er normalt?

De aller fleste jenter får menstruasjon en gang mellom 11- og 15-årsalderen, og de røde dråpene fortsetter å følge oss til vi runder mellom 45 og 55 år. Mensen er gjerne et bilde på både fruktbarhet og god helse. Mensen er noe vi ikke kan unngå.

Men hvorfor må vi kvinner til tider pine oss gjennom disse blodrøde dagene?

I denne artikkelen dykker vi ned i kvinners underliv, og på en lettfattelig måte forklarer vi deg en gang for alle hva som skjer i kroppen. Første dråpe regnes som syklusens dag 1, og det siste som skjer er at egget til slutt brytes ned 28 dager senere.

Hvis du da ikke blir gravid, vel og merke. For det er nemlig dét kroppen forbereder seg på måned etter måned, år etter år.

Et virrvarr av hormoner

Selve syklusen begynner første dag man får blødning, og varer til første dag i neste blødning. Den varer i gjennomsnitt i 28 dager, men lengden kan varierer fra kvinne til kvinne. Noen har kortere sykluser på 20 dager, for andre kan den vare i opptil 40 dager.

Du er ikke nødvendigvis unormal hvis du har kortere eller lengre syklus.

Selve menstruasjonen varer som regel fra 3-8 dager.

Årsaken til at vi måned etter måned må forholde oss til et sammensurium av hormoner, skyldes at kroppen forbereder seg på å ta imot et befruktet egg. Hver måned ser kroppen på graviditet som en ny sjanse, og underveis i denne syklusen skjer det et komplekst samspill av fire hormoner som driver fram syklusen:

• FSH (follikelstimulerende hormon)
• LH (luteiniserende hormon)
• Østrogen
• Progesteron

Hva de ulike hormonene gjør underveis i syklusen, skal vi se nærmere på lenger ned. Men før vi kommer dit, begynner vi med å dele selve menstruasjonssyklusen inn i fire faser:

• Menstruasjonsfasen
• Follikkelfasen
• Eggløsningsfasen
• Lutealfasen

Hvor lenge du befinner deg i den enkelte fase, kan være individuelt. Syklusen endrer seg gjerne over tid, og ikke minst med alderen. Også tante Rød pensjonerer seg på et tidspunkt.

Les også: Derfor er hormonsystemet så viktig for kvinner

Menstruasjonsfasen: Tante rød pakker ut

Dette er den første fasen av menstruasjonssyklusen. Tante Rød pakker ut sakene sine, og forbereder seg på et ukes langt besøk. Fram med libresse og OB. Det er vanlig å få mensen hver fjerde uke, og perioden varer for de fleste i fire til fem dager.

Det er på dette tidspunktet at du får blødninger, og menstruasjonen kommer som en konsekvens av at et egg fra forrige syklus ikke ble befruktet. Når egget ikke blir befruktet, kvitter kroppen seg med både egget og livmorslimhinnen, og det er denne prosessen vi kjenner som menstruasjon.

Menstruasjon er dermed en kombinasjon av blod, slim og vev fra livmoren.

Når graviditeten uteblir, faller samtidig nivåene av østrogen og progesteron i kroppen.

Vanlige symptomer under menstruasjon er:

• Ømme bryster
• Humørsvingninger
• Oppblåsthet
• Irritabilitet
• Ubehag i korsryggen
• Hodepine
• Tretthet

Follikkelfasen: Framvekst av egg

Den første delen av menstruasjonssyklusen kalles follikkelfasen. Follikler er hulrom i eggstokkene som er fylt av væske, og hver follikkel inneholder uutviklede egg.

Denne fasen starter på første menstruasjonsdag, og varer helt fram til eggløsningen. Under follikkelfasen produserer kroppen mer østrogen, for å forberede seg på eggløsningen.

Perioden starter når hypothalamus sender et signal til hypofysen om å frigjøre FSH (follikkelstimulerende hormon). Ved hjelp av dette hormonet stimuleres eggstokkene dine til å produsere 5 til 20 egg, hver i sin follikel.

Når de follikkelstimulerende hormonene (FSH) når eggstokkene, det organet som huser kvinners egg, begynner de å forberede seg på frigjøring av egg – det vi kjenner som eggløsningen. Når et egg er blitt modent, sprekker follikkelen og egget kan frigjøres. Det største og sunneste egget vil utvikle seg, mens de øvrige eggene går til grunne.

Den follikulære fasen varer i snitt fra 10 til 22 dager. Denne fasen avsluttes når du får eggløsning.

Eggløsningen: Klar som et egg?

Denne perioden kjennetegnes av at eggstokkene frigjør et modent egg. Egget beveger seg nedover egglederen til livmoren for å bli befruktet av sædceller. Dette er den eneste fasen i menstruasjonssyklusen der du kan bli gravid.

Fasen starter når hypofysen får beskjed om å frigjøre luteiniserende hormon (LH). LH stimulerer prosessen med å frigjøre et modent egg fra eggstokken. Denne prosessen kalles eggløsning.

Det skjer omtrent 14 dager før mensen starter, hvis menstruasjonssyklusen din er 28 dager. De mest fruktbare dagene vil da være dag 12, 13 og 14.

Egget kan overleve i 24 timer før det må befruktes. Hvis det ikke blir befruktet i løpet av denne tiden, vil egget løse seg opp. (Merk at sædceller kan leve i opptil fem dager. Det betyr at du kan bli gravid hvis du har hatt sex inntil fem dager før eggløsningen.)

Ofte kan du gjenkjenne eggløsningen i form av en karakteristisk tykk og hvit utflod fra skjeden, samt en svak økning i kroppstemperatur. Normalt vil temperaturen stige med ca 0,5 grader under eggløsningen.

Lutealfasen: PMS og humørsvingninger

Den siste fasen av menstruasjonssyklusen kalles lutealfasen. Dette er tiden mellom eggløsning og neste menstruasjon.

I denne fasen forlater egget follikkelen, og follikkelen forvandles til en slags celleklump som kalles det gule legemet (corpus luetum). Formålet med denne prosessen er å frigjøre hormoner som gjør slimhinnen i livmoren tykkere.

Så snart egget er frigjort, begynner follikkelrestene (corpus luetum) å produsere progesteron.

Hvis egget blir befruktet, vil kroppen produsere graviditetshormonet humant koriongonadotropin (hCG). hCG bidrar til å holde livmorslimhinnen tykk slik at det befruktede egget skal kunne utvikle seg til et embryo.

Dersom egget ikke blir befruktet under eggløsningen, vil corpus luetum løses opp i kroppen. Mengden østrogen og progresteron vil synke, noe som markerer begynnelsen på menstruasjonsfasen.

Det er i denne fasen at du kan oppleve PMS (premenstruelt syndrom). Trolig har du kjent noen av disse symptomene før mensen?

• Humørsvingninger
• Hodepine
• Vektøkning
• Søvnvansker
• Ømhet i brystene

Les også: PMS, farvel: Gode råd for blådagene

I snitt varer lutealfasen i 11 til 17 dager. Og med det har vi kommet rundt i syklusen.

Uregelmessig menstruasjon?

For noen kommer menstruasjonen som nevnt på timen, mens for andre kan den slå ned som lynet hver gang. Det er flere ting som kan ha innvirkning på menstruasjonssyklusen, og både lengde på syklus og eventuelle PMS-symptomer kan være individuelt.

Ofte ser man at menstruasjonssyklusen endrer seg på forskjellige tidspunkt i livet, ikke minst ved overgangsalderen.

Den enkleste måten å holde oversikt over syklusen din på, er å notere ned når menstruasjonen starter og når den slutter. Noter gjerne også om du har kraftige eller mindre kraftige blødninger. Vanligvis er blødningene sterkest de første to dagene av menstruasjonen.

Faktorer som kan påvirke menstruasjonssyklusen:

• Bruk av p-piller eller annen hormonell prevensjon
• Medisiner
• Vekttap
• Overvekt
• Overdreven trening
• Stress

Menstruasjonssyklusen oppsummert

Dag 1–5: Første dag med menstruasjon regnes som dag 1 i syklusen. Blødninger kan vare alt fra 3-8 dager, men 5 dager er gjennomsnittlig. Du blør vanligvis mest de første to dagene.

Dag 6–14: Når mensen slutter, begynner livmorslimhinnen å forberede seg på muligheten for graviditet.

Dag 14–25: Rundt dag 14 starter eggløsningen, og egg begynner på sin ferd nedover egglederne til livmoren. Hvis det er sædceller i egglederne på dette tidspunktet, kan det skje en befruktning. I så fall vil det befruktede egget bevege seg mot livmoren og forsøke å feste seg i livmorveggen.

Dag 25–28: Hvis egget ikke blir befruktet, får livmoren beskjed om å kvitte seg med slimhinnen og egget brytes ned.

Syklusen begynner på nytt igjen ved første menstruasjon.

En kropp i balanse

Uansett hvor du er i menstruasjonssyklusen, er det viktig å tilføre kroppen de viktigste vitaminene og virkestoffene for å holde kroppen i balanse.

4HER er en serie med kosttilskudd, spesielt utviklet til de unike helseutfordringer kvinner sår overfor.

Kosttilskudd kan ikke erstatte medisiner eller lindre plager ved sykdom.