PMS – symptomer, årsaker og hva som hjelper

Hva er PMS?

PMS står for premenstruelt syndrom – en samling fysiske og psykiske plager som kommer i dagene før menstruasjonen og forsvinner når den starter eller like etter. Nesten alle som har mens, merker noe i forkant. Man snakker om PMS når plagene er så store at de går ut over familieliv, forhold, jobb, skole eller fritid. Det gjelder omtrent én av fem.

Når får man PMS i syklusen?

PMS kommer i lutealfasen, den siste delen av syklusen etter eggløsning – vanligvis én til to uker før mensen. Plagene letter når blødningen starter, og i dagene etter mensen er de borte. Det er nettopp dette mønsteret som skiller PMS fra andre plager: kommer symptomene hele måneden, er det sannsynligvis noe annet.

Hva er symptomene på PMS?

Kroppslige plager:

• oppblåst mage og følelse av å holde på vann
• ømme, spente bryster
• hodepine
• økt appetitt og søtsug
• tretthet
• vondt i muskler og ledd

Psykiske plager:

• irritabilitet og kort lunte
• humørsvingninger og lett for å gråte
• nedstemthet
• uro, angst eller anspenthet
• konsentrasjonsvansker

Hva er årsaken til PMS?

Årsaken er ikke helt kjent. Kvinner med PMS har helt normale hormonnivåer. Det som ser ut til å skille dem fra andre, er at hjernen reagerer sterkere på de vanlige svingningene i østrogen og progesteron etter eggløsning. Signalstoffer i hjernen, som serotonin, ser ut til å spille en rolle. Det forklarer hvorfor plagene forsvinner når eggløsningen stopper – under graviditet og etter overgangsalderen.

Hvorfor får man søtsug før mensen?

Mange får økt appetitt og særlig sug etter søtt i dagene før mensen. Det henger trolig sammen med hormonsvingningene etter eggløsning og hvordan de påvirker signalstoffer i hjernen og appetittreguleringen. Kroppen bruker også litt mer energi i denne fasen. Søtsuget er altså ikke mangel på viljestyrke.

Regelmessige måltider med nok protein og fiber gjør blodsukkeret jevnere og demper suget hos mange. Det er greit å unne seg noe godt – det handler mer om å ikke gå for lenge uten mat.

Hva er PMDD?

PMDD (premenstruell dysforisk lidelse) er den alvorligste formen for PMS og regnes som en egen tilstand. De psykiske plagene står i sentrum og kan ligne alvorlig depresjon eller angst: sterke humørsvingninger, sinne, håpløshet, angst, «hjernetåke» og søvnproblemer – i tillegg til kroppslige plager. Som ved PMS kommer plagene i siste del av syklusen og letter når mensen starter.

PMDD bør utredes og behandles av lege. Før gjerne symptomdagbok i minst to sykluser før du går til fastlegen. Behandlingen kan være antidepressiva av typen SSRI, hormonell prevensjon eller kognitiv terapi. Har du tanker om å skade deg selv, må du søke hjelp raskt.

Hvorfor kan PMS bli verre i perimenopausen?

I årene før overgangsalderen blir hormonsvingningene større og mer uforutsigbare, og syklusene kan bli kortere. Mange opplever derfor at PMS blir sterkere eller varer flere dager enn før, og at det glir over i andre plager som dårligere søvn og uro. Når menstruasjonen stopper for godt, forsvinner PMS. Les mer i Perimenopause.

Hva hjelper mot PMS?

• Før symptomdagbok i minst to sykluser. Da ser du om plagene følger syklusen, og du kan planlegge rundt de tunge dagene.
• Vær fysisk aktiv. Regelmessig trening er et av de best dokumenterte selvhjelpsrådene.
• Prioriter søvn og faste døgnrytmer.
• Spis regelmessig – det demper søtsug og gir jevnere energi.
• Kutt ned på alkohol og koffein, som kan forsterke uro, ømme bryster og søvnplager.
• Senk kravene i de mest sårbare dagene der det er mulig.
• Kognitiv atferdsterapi kan hjelpe deg å håndtere stress og negative tanker som blir sterkere før mens.

Hvilken behandling kan legen tilby?

• Reseptfrie smertestillende som ibuprofen eller naproksen mot hodepine, menssmerter og ømme bryster.
• P-piller, som kan dempe hormonsvingningene, særlig hvis du også trenger prevensjon.
• SSRI-antidepressiva, daglig eller bare i andre halvdel av syklusen, når de psykiske plagene dominerer. Effekten kan ta tid.

Hvilken behandling som passer, avgjør du sammen med fastlegen.

Når bør du gå til lege?

• PMS går ut over familieliv, forhold, jobb, skole eller fritid.
• Du blir tydelig nedstemt, sint eller engstelig før mensen.
• Plagene ikke følger syklusen, men varer hele måneden.
• Du føler deg håpløs eller har tanker om å skade deg selv – ta kontakt raskt.