Kortisol – hva stresshormonet gjør, og hva som påvirker det

Hva er kortisol?

Kortisol er det viktigste glukokortikoidet hos mennesker, et steroidhormon som lages i binyrebarken. Binyrene er to små kjertler som sitter på toppen av nyrene. Kortisol kalles ofte «stresshormonet» fordi det er en sentral del av kroppens stressrespons, men det er like viktig i hverdagen når du ikke er stresset.

Hormonet har mange oppgaver. Det øker blodsukkeret ved å frigjøre lagret energi fra lever og muskler, det bidrar til å holde blodtrykket oppe, og det demper betennelse og immunforsvaret. Den siste egenskapen er grunnen til at kortisonlignende legemidler brukes mot blant annet astma, eksem og revmatisk sykdom.

Hvordan styres kortisol i kroppen?

Kortisol styres av det som kalles HPA-aksen, et samspill mellom hypothalamus i hjernen, hypofysen og binyrene:

• Hypothalamus skiller ut hormonet CRH når kroppen trenger mer kortisol, for eksempel om morgenen eller ved en påkjenning.
• Hypofysen svarer med å skille ut ACTH ut i blodet.
• Binyrebarken lager kortisol når ACTH når fram.

Når kortisolnivået stiger, bremser det selv utskillelsen av CRH og ACTH. Denne negative tilbakekoblingen gjør at nivået vanligvis holder seg innenfor normale grenser.

Hvordan varierer kortisol gjennom døgnet?

Kortisol har en tydelig døgnrytme. Nivået begynner å stige i de tidlige morgentimene og stiger kraftig den første halvtimen etter at du våkner. Denne morgentoppen kalles på engelsk «cortisol awakening response» og hjelper kroppen å komme i gang. Deretter faller nivået gradvis gjennom dagen og er lavest rundt midnatt.

Oppå denne rytmen kommer kortere topper ved fysiske og psykiske påkjenninger. Rytmen påvirkes av lys, søvn, måltider og skiftarbeid. Det er derfor tidspunktet for en prøve er så viktig.

Hva stimulerer kortisol?

Kortisol stiger naturlig ved alt kroppen opplever som en påkjenning eller et behov for energi:

• Oppvåkning – den største daglige toppen.
• Psykisk stress, særlig situasjoner som føles uforutsigbare eller som du ikke har kontroll over.
• Hard eller langvarig fysisk anstrengelse.
• Sykdom, skade, smerte og operasjoner.
• For lite søvn og forstyrret døgnrytme, for eksempel ved nattarbeid.
• Koffein, særlig hos dem som sjelden drikker kaffe.
• Alkohol, særlig ved store mengder.
• Lange perioder uten mat og svært lavt energiinntak.

Kortisonlegemidler (glukokortikoider) virker på samme måte som kroppens eget kortisol. I høye doser over lang tid kan de gi de samme virkningene som for mye kortisol – og de skal aldri trappes ned på egen hånd.

Hvordan vet man om man har for mye kortisol?

Kortvarig høyt kortisol ved stress er normalt og ufarlig. Vedvarende høyt kortisol over lang tid kalles Cushings syndrom (hyperkortisolisme). Den vanligste årsaken er langvarig behandling med kortisonlegemidler. Sjeldnere skyldes det en svulst i hypofysen eller binyrene.

Ifølge Helsenorge er vektøkning, særlig rundt magen, i ansiktet og øverst på ryggen, det viktigste symptomet. Andre symptomer kan være strekkmerker, tynn hud som lett får blåmerker, sår som gror dårlig, uttalt tretthet og tap av muskelmasse. Kvinner kan få økt hårvekst og uregelmessig menstruasjon, og menn kan få nedsatt sexlyst.

Mange av disse symptomene er vanlige og har som regel helt andre årsaker. Har du flere av dem samtidig, snakk med fastlegen, som vurderer om det er grunn til å måle kortisol.

Hva er symptomene på lavt kortisolnivå?

For lite kortisol kalles binyrebarksvikt. Den mest kjente formen er Addisons sykdom, der binyrebarken er skadet, oftest fordi immunforsvaret angriper den. Lavt kortisol kan også skyldes sykdom i hypofysen eller at man brått slutter med kortisonlegemidler etter lang tids bruk.

De tidlige symptomene ved Addisons sykdom er ifølge Helsenorge uttalt tretthet, nedsatt matlyst med vekttap og muskelsvakhet. Senere kan huden bli mørkere, særlig i hudfolder, på hud som utsettes for sol og der huden gnis mot klær. Andre symptomer kan være kvalme, magesmerter, saltsug og svimmelhet på grunn av lavt blodtrykk.

«Binyretretthet» (adrenal fatigue) brukes på nett om en antatt mildere form for utslitte binyrer etter langvarig stress. Det er ikke en anerkjent diagnose, og det finnes ikke god dokumentasjon for at tilstanden finnes.

Hvordan måles kortisol?

Kortisol kan måles på flere måter, og legen velger metode ut fra hva som skal undersøkes:

• Blodprøve om morgenen – brukes særlig når legen mistenker for lite kortisol, fordi nivået normalt er høyest da.
• Spyttprøve sent på kvelden – brukes ved mistanke om for mye kortisol, fordi nivået normalt skal være lavt da.
• Urinprøve samlet over et døgn – viser den samlede mengden kortisol som skilles ut.
• Stimulerings- og hemmingstester – for eksempel deksametason-hemmingstest eller ACTH-test, som tas på legekontor eller sykehus.

Én enkelt måling sier lite alene. Kortisol svinger mye med tidspunkt, søvn, stress den dagen og legemidler som p-piller og kortisonpreparater. Hjemmetester og spyttprøver kjøpt på nett gir derfor ofte resultater som er vanskelige å tolke uten lege.

Hva skal kortisol ligge på?

Det finnes ikke ett normalt tall. Referanseområdet avhenger av tidspunktet prøven er tatt, hvilken prøvetype som er brukt (blod, spytt eller urin) og hvilken analysemetode laboratoriet bruker. En morgenverdi i blod er normalt mange ganger høyere enn en verdi tatt sent på kvelden.

Svaret du får, sammenlignes derfor med referanseområdet til laboratoriet som har analysert prøven, og må tolkes av legen sammen med symptomene dine.

Hvordan få kortisol ut av kroppen?

Kortisol er ikke et giftstoff som må ut av kroppen. Det er et livsviktig hormon som brytes ned i leveren og skilles ut i urinen hele tiden. Hos friske faller nivået av seg selv når påkjenningen er over. Målet er derfor ikke å «tømme» kroppen for kortisol, men å gi kroppen gode forutsetninger for en normal døgnrytme og en stressrespons som skrur seg av igjen.

Er du plaget av langvarig stress, finner du flere råd i Stress: symptomer og hva du kan gjøre.

Hva kan du gjøre for en normal stressrespons?

Det er ingen snarveier, men disse vanene har god støtte i forskning og i Helsenorges råd for god psykisk helse:

• Sov nok og regelmessig. Faste tider for leggetid og oppvåkning støtter døgnrytmen. Se Helsenorges råd om søvnproblemer, eller Magnesium og søvn for hva forskningen sier om akkurat det.
• Spis regelmessig. Jevne måltider gjennom dagen gir et stabilt blodsukker.
• Vær fysisk aktiv. Moderat aktivitet de fleste dager er godt dokumentert for både fysisk og psykisk helse. Svært hard trening uten nok hvile er en påkjenning i seg selv.
• Begrens alkohol og vær bevisst på koffein, særlig om ettermiddagen og kvelden.
• Få dagslys, gjerne ute om morgenen. Lys er den viktigste taktgiveren for døgnrytmen.
• Bruk rolig pust. Langsom pust med lang utpust kan dempe kroppens akutte stressreaksjon.
• Ta vare på relasjoner og pauser. Sosial støtte og tid til det som gir deg påfyll beskytter mot langvarig stress.

Finnes det noe som heter kortisolmage?

«Kortisolmage» (cortisol belly) er et begrep fra sosiale medier, ikke en medisinsk diagnose. Det stemmer at svært høyt kortisol over lang tid, som ved Cushings syndrom, gir fettopphopning rundt magen. Men for de aller fleste har magefett helt andre forklaringer: energiinntak, aktivitetsnivå, søvn, alder, hormoner og arv.

Det finnes ingen dokumentasjon for at produkter som markedsføres mot «kortisolmage», gir mindre magefett. Er du bekymret for vekten din, er fastlegen et bedre sted å starte.

Fungerer en kortisolcocktail?

En «kortisolcocktail» eller «adrenal cocktail» er en drikk som har spredt seg på sosiale medier, gjerne laget av appelsinjuice, kokosvann og salt. Den markedsføres som en måte å «balansere» kortisol eller binyrene på.

Det finnes ingen studier som viser at drikken påvirker kortisolnivået. Den gir litt sukker, kalium og salt – omtrent som et glass juice med en klype salt. Har du symptomer som kan skyldes for høyt eller for lavt kortisol, er det legen som kan finne ut av det.