Stress: symptomer, årsaker og hva du kan gjøre

Hva er stress?

Stress betyr påkjenning eller belastning. Ordet brukes både om det som belaster oss – krav på jobb, bekymringer, sykdom, konflikter – og om hvordan kroppen og hodet reagerer på det. Det avgjørende er ikke bare hvor store kravene er, men om du opplever at du har ressurser og mulighet til å håndtere dem.

Når hjernen oppfatter en utfordring, setter den i gang en stressrespons. Binyrene skiller ut adrenalin og noradrenalin, som raskt øker puls og blodtrykk, og kortisol, som mobiliserer energi. Les mer om hormonet i Kortisol – stresshormonet forklart.

Hva er forskjellen på akutt og langvarig stress?

Akutt stress varer fra minutter til dager. Det er en nyttig reaksjon som gjør deg skjerpet før en eksamen, en presentasjon eller i en farlig situasjon. Når påkjenningen er over, roer kroppen seg ned igjen.

Langvarig stress oppstår når belastningen varer i uker eller måneder uten nok tid til hvile og restitusjon. Da står kroppen lenge i beredskap, og det er dette som over tid kan gå ut over søvn, humør og helse. Mildere stress, som trening eller utfordrende arbeid, kan derimot virke stimulerende.

Hvordan kjennes stress i kroppen?

Stress merkes ofte først i kroppen. Vanlige fysiske symptomer er:

• Hjertebank eller rask puls
• Hodepine og stive, ømme muskler i nakke, skuldre og kjeve
• Urolig mage, kvalme, diaré eller forstoppelse
• Svetting, skjelving eller kortpustethet
• Søvnproblemer – vanskelig for å sovne, eller du våkner tidlig og får ikke sove igjen
• Tretthet og lite energi
• Nedsatt sexlyst
• Hyppigere forkjølelser

Hvilke psykiske symptomer kan stress gi?

• Konsentrasjonsvansker og dårligere hukommelse
• Rastløshet, uro og at tankene kverner
• Irritabilitet og kort lunte
• Bekymring, nervøsitet og følelse av å ikke strekke til
• Nedstemthet eller at du lett begynner å gråte
• At du slutter å glede deg over ting du vanligvis setter pris på

Helsenorge peker på det siste som et viktig varseltegn på for mye stress.

Hvordan påvirker stress atferden?

Stress kan også endre hva du gjør, ofte uten at du legger merke til det selv:

• Du trekker deg unna venner og aktiviteter
• Du spiser mer eller mindre enn vanlig
• Du drikker mer kaffe eller alkohol, eller røyker og snuser mer
• Du jobber lenger, tar færre pauser eller utsetter oppgaver
• Du sover dårligere og bruker mer tid på skjermen om kvelden

Hva er symptomene på langvarig stress?

Ved langvarig stress varer plagene over tid og forsvinner ikke når du har fri. Mange beskriver en tretthet som ikke går over med søvn, at alt føles tyngre, og at de får mindre ut av dagen. Andre tegn er vedvarende søvnproblemer, hyppig hodepine og muskelsmerter, at du blir lettere syk, og at du mister lysten til ting.

Langvarig stress kan over tid bidra til plager som fordøyelsesbesvær, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom, og det kan øke risikoen for angst og depresjon. Det er derfor verdt å ta signalene på alvor tidlig.

Når blir stress et helseproblem?

Stress blir et helseproblem når belastningen varer så lenge at kroppen ikke får hentet seg inn, og plagene går ut over søvn, arbeid eller relasjoner. Begreper som utbrenthet og utmattelse brukes ofte om dette. Utbrenthet er ikke en egen medisinsk diagnose i Norge, men beskriver en fysisk og psykisk utmattelse knyttet til langvarige belastninger, oftest på jobb.

Symptomene ved stress kan likne på symptomer ved depresjon, angstlidelser, stoffskiftesykdom, blodmangel og andre sykdommer. Det er derfor viktig at en lege vurderer plagene, i stedet for at man stiller diagnosen selv.

Når bør man oppsøke lege for stress?

Kontakt fastlegen hvis:

• Plagene har vart i flere uker og ikke blir bedre når du får hvilt
• Du sover dårlig over lang tid
• Du ikke klarer å fungere som vanlig på jobb, på skolen eller hjemme
• Du føler deg nedstemt, håpløs eller har mistet gleden over ting
• Du har kroppslige symptomer du er usikker på, som brystsmerter eller hjertebank
• Du bruker alkohol, legemidler eller andre stoffer for å takle stresset

Hva kan du gjøre selv mot stress?

Det finnes ingen enkel kur, men disse tiltakene har god støtte i forskning og i Helsenorges råd for god psykisk helse:

• Prioriter søvn. Legg deg og stå opp til faste tider, og skjerm deg fra jobb og skjerm den siste timen før leggetid. Se også Helsenorges råd om søvnproblemer.
• Beveg deg hver dag. Fysisk aktivitet er en av de best dokumenterte måtene å håndtere stress på. En rask gåtur teller.
• Sett grenser. Si nei til det som ikke er nødvendig, og del store oppgaver i mindre biter. Snakk med lederen din hvis kravene på jobb er for store.
• Ta pauser og hent deg inn. Restitusjon er ikke latskap. Planlegg tid uten krav, også i travle perioder.
• Kom deg ut i naturen. Tid i grønne omgivelser er forbundet med lavere opplevd stress, og dagslys hjelper døgnrytmen.
• Pust rolig. Langsom pust med lang utpust kan dempe den akutte stressreaksjonen. Prøv for eksempel å puste inn på fire og ut på seks.
• Snakk med noen. Å dele det som tynger med en venn, partner eller kollega gjør belastningen lettere å bære.
• Vær forsiktig med alkohol og koffein. Begge kan forstyrre søvnen og gjøre uroen verre.

Hva kan man gjøre med stress på jobb?

Arbeidsrelatert stress er en av de vanligste formene for stress. Typiske årsaker er for stor arbeidsmengde, motstridende krav, uklare roller, dårlig kommunikasjon, omorganisering, konflikter og lite støtte fra ledelse og kolleger.

Helsenorge anbefaler å si tydelig ifra til nærmeste leder, fordi det gjør det lettere å finne løsninger sammen. Arbeidsgiveren har ansvar for at arbeidsmiljøet er forsvarlig, og verneombud og tillitsvalgte kan også hjelpe.