PSA-verdier: hva er normalt, og hva betyr forhøyet PSA?

Hva er PSA?

PSA står for prostataspesifikt antigen. Det er et protein som lages i prostata og skilles ut i sædvæsken, der det gjør sæden mer flytende. En liten mengde lekker over i blodet og kan måles med en vanlig blodprøve – ofte kalt prostataprøven. PSA lages både av friske prostataceller og av kreftceller, og verdien oppgis i µg/L (det samme som ng/ml).

Hva er normal PSA-verdi?

Det finnes ingen grense som skiller friske fra syke. PSA øker naturlig med alderen, fordi prostata vokser. Laboratoriene oppgir derfor aldersjusterte referanseområder på svaret, og grensene kan variere litt mellom laboratorier.

Helsedirektoratets nasjonale handlingsprogram for prostatakreft gir disse tiltaksgrensene for menn uten kjente risikofaktorer:

Menn med arvelig belastning (nære slektninger med prostatakreft), kjent genfeil eller opprinnelse fra Afrika sør for Sahara har lavere grense: henvisning anbefales ved PSA over 2,5 µg/L, eller ved rask stigning. Grensene forutsetter at forhøyet PSA er bekreftet i en ny prøve, se nedenfor.

Hva kan gi forhøyet PSA?

Prostatakreft kan gi forhøyet PSA, men det er langt fra den eneste forklaringen. Vanlige årsaker er:

• Godartet forstørret prostata – en større kjertel lager mer PSA. Les mer om forstørret prostata.
• Urinveisinfeksjon og prostatitt – kan gi kraftig forhøyet PSA i flere uker.
• Urinstopp eller kateter i blæra.
• Sykling og annet press mot mellomkjøttet de siste dagene før prøven.
• Utløsning de siste par dagene før prøven.
• Nylige undersøkelser eller inngrep i prostata eller urinveier, som vevsprøve eller kikkertundersøkelse.

Noen legemidler, særlig 5-alfa-reduktasehemmere mot forstørret prostata, senker PSA-verdien betydelig, ofte til omtrent det halve. Si derfor alltid fra om hvilke medisiner du bruker. Mat og kosttilskudd er ikke en måte å påvirke PSA-verdien på.

Hva skjer hvis PSA er forhøyet?

• Ny prøve. Forhøyet PSA skal bekreftes med en ny måling etter minst tre uker. Infeksjon og urinstopp bør utelukkes først; ved infeksjon tas ny prøve etter 1–2 måneder.
• Henvisning til urolog hvis verdien fortsatt er over grensen, eller hvis legen kjenner noe mistenkelig ved undersøkelsen – da uansett PSA-verdi.
• MR av prostata. Brukes for å se om det finnes områder som ser mistenkelige ut.
• Vevsprøver (biopsi). Tas ved behov, ofte målrettet mot funn på MR.

Mange menn med forhøyet PSA viser seg ikke å ha kreft, eller å ha en rolig form som bare trenger å følges. Ved begrunnet mistanke om kreft blir du inkludert i pakkeforløp, som skal sikre rask utredning.

Hvordan foregår en prostatasjekk?

En prostatasjekk hos fastlegen består som regel av to deler:

• Blodprøve (PSA). En vanlig blodprøve fra armen. Unngå sykling og utløsning et par dager før, og si fra hvis du har hatt urinveisinfeksjon nylig.
• Undersøkelse via endetarmen (DRE). Du ligger på siden med knærne trukket opp. Legen fører en finger med hanske og glidemiddel inn i endetarmen og kjenner på størrelse, form og konsistens. Det tar under et minutt og kan være ubehagelig, men er sjelden vondt.

Har du vannlatingsplager, tar legen gjerne også en urinprøve. Les mer om vannlatingsproblemer hos menn.

Bør menn uten symptomer ta PSA-prøve?

Det er et valg du bør ta sammen med fastlegen, etter å ha fått nøktern informasjon om fordeler og ulemper. Norske retningslinjer sier at menn uten symptomer som ønsker det, bør tilbys PSA-prøve og undersøkelse som del av en individuell, risikotilpasset vurdering.

PSA-testing er som hovedregel ikke aktuelt for menn under 50 år uten risikofaktorer eller for menn over 80 år. Har du arvelig belastning eller opprinnelse fra Afrika sør for Sahara, kan det være aktuelt å starte fra 45 år, og fra 40 år ved kjent genfeil.

Finnes det organisert PSA-screening i Norge?

Nei. Norge har ikke et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft, slik vi har for brystkreft og tarmkreft. Begrunnelsen er at PSA ikke er presis nok: det finnes ingen grense som skiller behandlingstrengende kreft fra ufarlige funn. EU anbefalte i 2022 landene å vurdere screening, og flere europeiske land prøver nå ut organisert testing med PSA og MR. Inntil videre er det fastlegen og du som avgjør om du skal teste deg.