Hva er prostata? Slik fungerer kjertelen, og dette kan gå galt
Prostata er en kjertel under urinblæra som lager en del av sædvæsken. Les hvorfor den vokser med alderen, hvilke plager som er vanlige, og når du bør gå til lege.

Prostata er en kjertel på størrelse med en kastanje som ligger under urinblæra, rundt den første delen av urinrøret. Den lager omtrent en tredel av sædvæsken. Prostata vokser hos de fleste menn med alderen, og det kan gi vannlatingsplager. De tre vanligste tilstandene er godartet forstørrelse, betennelse (prostatitt) og kreft – og de er tre forskjellige ting.
Hva er prostata, og hvor sitter den?
Prostata – på norsk også kalt blærehalskjertelen – er en kjertel som bare menn har. Den ligger dypt i bekkenet, rett under urinblæra, og omslutter den første delen av urinrøret som et lite rør. Rett bak prostata ligger endetarmen, og det er derfor legen kan kjenne på kjertelen med en finger i endetarmen.
Hos unge voksne menn veier prostata 15–20 gram og har omtrent størrelsen og formen til en kastanje. Hos middelaldrende og eldre menn veier den gjerne 30–40 gram, og hos noen blir den betydelig større.
Hva gjør prostata?
Hovedjobben til prostata er å lage væske til sæden. Kjertlene i prostata produserer en tynn, melkeaktig væske som utgjør omtrent en tredel av sædvæsken ved utløsning. Resten kommer i hovedsak fra sædblærene. Væsken inneholder blant annet proteinet PSA, som gjør sæden mer flytende og hjelper sædcellene å bevege seg.
Prostata har også muskelfibre som trekker seg sammen ved utløsning og bidrar til å presse sæden ut. Fordi urinrøret går rett gjennom kjertelen, merkes forandringer i prostata ofte først når man tisser.
Hvorfor vokser prostata med alderen?
Prostata er et av få organer som ikke krymper med årene, men tvert imot vokser hos de fleste menn. Veksten styres av mannlige kjønnshormoner, særlig et omdanningsprodukt av testosteron som heter DHT, og av lokale vekstfaktorer. Det er den indre delen av kjertelen, rundt urinrøret, som vokser mest.
Når den indre delen blir større, kan den klemme på urinrøret. Det er derfor mange menn fra 50-årsalderen merker at strålen blir svakere, eller at de må opp om natta for å tisse. Hvor stor prostata er, sier likevel lite om hvor mye plager man får: noen med stor prostata merker lite, mens andre med moderat forstørrelse har tydelige plager.
Hva er forskjellen på forstørret prostata, prostatitt og prostatakreft?
| Tilstand | Hva det er | Typiske tegn |
|---|---|---|
| Godartet forstørrelse (BPH) | Ufarlig vekst av kjertelvev rundt urinrøret. Svært vanlig med økende alder. | Svak stråle, tisse ofte, må opp om natta, føler at blæra ikke blir tom. |
| Prostatitt | Betennelse i prostata, ofte på grunn av bakterier. Kan ramme menn i alle aldre. | Smerter i bekken, mellomkjøtt eller korsrygg, svie ved vannlating, ofte feber ved akutt infeksjon. |
| Prostatakreft | Ondartet svulst, som oftest i den ytre delen av kjertelen. Den vanligste kreftformen hos menn i Norge. | Gir sjelden symptomer tidlig. Vannlatingsplager skyldes oftest godartet forstørrelse, ikke kreft. |
Godartet forstørrelse er ikke et forstadium til kreft, og den øker ikke risikoen for kreft. Men fordi tilstandene kan gi like plager, er det legen som må skille dem. Les mer om forstørret prostata.
Hvilke vannlatingsplager er normale med alderen?
Det er vanlig at strålen blir litt svakere med årene, at det tar et øyeblikk før den kommer i gang, at det drypper litt etterpå, og at man må opp én gang om natta. Slike plager utvikler seg ofte sakte, og mange lever godt med dem. Les mer om hyppig vannlating og om vannlatingsproblemer hos menn.
Kontakt fastlegen hvis plagene varer i mer enn noen uker, går ut over søvn og hverdag, eller blir gradvis verre. Plagene kan ha flere årsaker, og en enkel utredning gjør det lettere å finne ut hva som er riktig for deg.
Hva er PSA-prøven?
PSA (prostataspesifikt antigen) er et protein som lages i prostata. En liten del lekker over i blodet og kan måles med en vanlig blodprøve. PSA kan stige ved prostatakreft, men også ved godartet forstørrelse, betennelse, urinveisinfeksjon og etter sykling eller utløsning. En forhøyet verdi er derfor et signal om å undersøke videre – ikke en diagnose. I Norge finnes det ikke et organisert screeningprogram; menn uten symptomer som vurderer å ta prøven, bør snakke med legen om fordeler og ulemper først. Les mer om PSA-verdier.
Har damer prostata?
Nei, kvinner har ikke prostata. Men kvinner har små kjertler langs urinrøret, de såkalte Skenes kjertler, som utvikler seg fra det samme fostervevet som prostata hos menn. De blir derfor av og til kalt «kvinnelig prostata», og de kan også lage litt PSA. De gir likevel ikke de samme sykdommene som prostata hos menn.
Hva kan krympe prostata?
Det finnes legemidler, såkalte 5-alfa-reduktasehemmere, som kan redusere størrelsen på prostata over tid og dermed lindre plagene. Effekten kommer gradvis over flere måneder, og medisinen har bivirkninger som legen går gjennom med deg. Ved store plager kan operasjon fjerne vevet som presser på urinrøret.
Ingen mat, urter eller kosttilskudd er vist å krympe prostata. Vil du vite hva forskningen faktisk sier om kosthold, kan du lese sunn prostata: hva sier forskningen om mat?. Bruker du medisin for prostata, snakk med legen før du begynner med kosttilskudd.
Hvordan undersøker legen prostata?
- Samtale og symptomskjema. Legen spør om plagene, gjerne med et skjema som gir en poengsum.
- Urinprøve. For å utelukke infeksjon og blod i urinen.
- Blodprøve. PSA og ofte nyrefunksjon.
- Undersøkelse via endetarmen. Legen kjenner på størrelse og form med en finger. Det tar under et minutt og er sjelden vondt.
- Eventuelt videre undersøkelser. Måling av urinstrøm og resturin, ultralyd eller MR ved behov.
Ofte stilte spørsmål
Kan en blodprøve brukes til å diagnostisere prostatakreft?
Ikke alene. PSA-prøven kan gi mistanke om kreft, men en forhøyet verdi kan ha mange andre årsaker, og en normal verdi utelukker ikke kreft. Diagnosen stilles med MR og vevsprøver hos urolog.
Hvor ofte bør en mann ha utløsning?
Det finnes ingen medisinsk anbefaling om hvor ofte. Noen observasjonsstudier har sett sammenhenger mellom hyppig utløsning og prostatakreft, men de kan ikke vise årsak og virkning. Gjør det som føles riktig for deg. Smerter ved utløsning eller blod i sæden bør du ta opp med legen.
Hvor stor er en normal prostata?
Hos unge voksne menn veier den 15–20 gram, omtrent som en kastanje. Hos middelaldrende og eldre menn er 30–40 gram vanlig, og hos noen blir den mye større.
Kan man leve uten prostata?
Ja. Prostata fjernes for eksempel ved behandling av prostatakreft. Man lever normalt videre, men vil ikke lenger få sædvæske ved utløsning, og det kan bli en periode med urinlekkasje eller ereksjonsproblemer etter operasjonen.
Hvor finner jeg offentlig informasjon om prostata?
Helsenorge.no har informasjon om forstørret prostata, prostatitt og prostatakreft, skrevet og kvalitetssikret av helsemyndighetene. Fastlegen er riktig sted å starte hvis du har plager.
Kilder
- Store medisinske leksikon – Prostata
- Helsenorge (Helsedirektoratet) – Forstørret prostata
- Helsenorge – Prostatitt, akutt
- Helsenorge – Prostatakreft
- Store medisinske leksikon – PSA
- Helsedirektoratet – Nasjonalt handlingsprogram for prostatakreft: 5.3 Bruk av PSA (2025)
- Helsedirektoratet – Nasjonalt handlingsprogram for prostatakreft: 2 Epidemiologi og forebygging



