Forstørret prostata: tegn, utredning og behandling

Hva er forstørret prostata?

Prostata ligger rett under urinblæra og omslutter urinrøret. Med årene vokser kjertelvevet rundt urinrøret hos de fleste menn. Når veksten blir så stor at den klemmer på urinrøret eller irriterer blæra, kalles det godartet prostataforstørrelse, forkortet BPH etter det latinske navnet benign prostatahyperplasi. Plagene fra blære og urinrør kalles ofte LUTS (lower urinary tract symptoms).

Les mer om hva kjertelen gjør i Hva er prostata?.

Hvor vanlig er forstørret prostata?

Svært vanlig. Vekstforandringer kan påvises i prostata allerede fra 30-årsalderen, og forekomsten øker jevnt med alderen: ved 70-årsalderen har omtrent halvparten av alle menn en forstørret prostata, og andelen fortsetter å stige. Ikke alle får plager av det, og mange har så milde symptomer at de ikke trenger behandling.

Hva er tegn på forstørret prostata?

Symptomene deles gjerne i to grupper – plager med å tømme blæra og plager med å holde på urinen:

Plagene utvikler seg som regel sakte over år. Mange merker at nattesøvnen blir dårligere, eller at de planlegger turer etter hvor toalettene er.

Er forstørret prostata farlig eller et tegn på kreft?

Nei. Godartet forstørrelse er ikke kreft, er ikke et forstadium til kreft og øker ikke risikoen for prostatakreft. De to tilstandene oppstår dessuten oftest i ulike deler av kjertelen. Men begge er vanlige hos eldre menn, og man kan ha begge samtidig. Derfor bør nye vannlatingsplager alltid vurderes av lege.

Alvorlige komplikasjoner er sjeldne, men forekommer: plutselig urinstopp (akutt urinretensjon), urinveisinfeksjon, blærestein og, sjelden, påvirkning av nyrene.

Når bør jeg kontakte lege?

Bestill time hos fastlegen hvis vannlatingsplagene varer mer enn noen uker, påvirker hverdagen eller søvnen, eller blir gradvis verre.

Hvordan utreder legen forstørret prostata?

• Samtale og symptomskjema – ofte et standardisert skjema (IPSS) som gir en poengsum for hvor plagsomme symptomene er.
• Urinprøve for å se etter infeksjon og blod.
• Blodprøver – PSA og eventuelt nyrefunksjon. Les mer om PSA-verdier.
• Undersøkelse via endetarmen, der legen kjenner på størrelse og konsistens.
• Eventuelt måling av urinstrøm og resturin, og ultralyd av prostata, ofte hos urolog.

En drikke- og vannlatingsdagbok over to–tre døgn er nyttig å ta med til legen. Den viser hvor mye du drikker, hvor ofte du tisser og hvor mye det kommer.

Hvordan behandles forstørret prostata?

Behandlingen avhenger av hvor plagsomme symptomene er, ikke av hvor stor prostata er. Den følger gjerne en trapp:

• Følge med og livsstilsråd. Ved milde plager er det ofte nok å drikke mindre om kvelden, begrense koffein og alkohol, tømme blæra godt og gå gjennom medisinene med legen. Mange opplever lite endring over tid, og noen blir bedre av seg selv.
• Alfablokkere. Avslapper muskulaturen i prostata og blærehalsen og gir ofte rask lindring. Vanlige bivirkninger er svimmelhet, tretthet, hodepine og blodtrykksfall, og noen får mindre sædvæske ved utløsning.
• 5-alfa-reduktasehemmere. Kan redusere størrelsen på prostata over måneder. Bivirkninger kan være redusert sexlyst, ereksjonsproblemer og mindre sædvolum. Disse senker også PSA-verdien, noe legen tar hensyn til.
• Andre legemidler eller en kombinasjon, for eksempel ved mye trang og hyppig vannlating.
• Operasjon. Hvis medisiner ikke hjelper nok, eller ved komplikasjoner som urinstopp, gjentatte infeksjoner eller nyrepåvirkning. Den vanligste operasjonen er TUR-P, der vev som blokkerer urinrøret fjernes gjennom urinrøret. Det finnes også laserbaserte metoder.

Hva er best mot forstørret prostata?

Det ærlige svaret er at det kommer an på plagene dine – og at det er en vurdering du gjør sammen med legen. For milde plager er livsstilsråd ofte nok. For plagsomme symptomer har alfablokkere og 5-alfa-reduktasehemmere god dokumentasjon, og operasjon gir som regel god effekt når det trengs.

Ingen kosttilskudd, urter eller matvarer er vist å behandle eller krympe en forstørret prostata. Det finnes små studier på for eksempel gresskarfrø, men resultatene er sprikende og ikke gode nok til å anbefale dem som behandling. Bruker du medisin mot forstørret prostata, snakk med legen før du tar kosttilskudd. Les mer i sunn prostata: hva sier forskningen om mat?.

Kan forstørret prostata påvirke avføringen?

Prostata ligger rett foran endetarmen, så det er naturlig å lure. En godartet forstørrelse vokser innover mot urinrøret og gir som regel ikke forstoppelse eller endret avføring. Det motsatte er vanligere: hard mage og pressing på toalettet kan forverre vannlatingsplager, fordi en full endetarm presser mot blæra og prostata. God mage med nok fiber, væske og bevegelse kan derfor gjøre det lettere å tisse.

Endret avføringsmønster, blod i avføringen eller smerter i endetarmen skyldes sjelden prostata og bør alltid undersøkes av lege.