Hormonell ubalanse hos kvinner: tegn, årsaker og hjelp

Hva er hormoner?

Hormoner er kroppens kjemiske budbringere. De lages i kjertler – blant annet hypofysen, skjoldbruskkjertelen, binyrene, bukspyttkjertelen og eggstokkene – og fraktes med blodet til organer andre steder i kroppen. Der styrer de alt fra stoffskifte, blodsukker og væskebalanse til vekst, søvn, stressrespons og fruktbarhet. Hormonsystemet er finstemt: mange hormoner påvirker hverandre, og nivåene svinger naturlig gjennom døgnet, måneden og livet.

Hva betyr «hormonell ubalanse»?

I medisinen snakker man om konkrete tilstander – for eksempel lavt stoffskifte, polycystisk ovariesyndrom (PCOS) eller tidlig overgangsalder – ikke om «ubalanse» som en egen diagnose. På nett brukes begrepet om alt fra normale svingninger i syklusen til ekte hormonsykdommer. Det er nyttig å vite, fordi uspesifikke plager fortjener en ordentlig forklaring, ikke en merkelapp.

Hvilke hormoner er det snakk om?

• Østrogen og progesteron – kjønnshormonene som styrer menstruasjonssyklusen. Les mer i Østrogen.
• Skjoldbruskkjertelhormoner (T4 og T3) – styrer stoffskiftet og påvirker energi, vekt, temperatur og syklus.
• Kortisol – stresshormonet fra binyrene, med en naturlig døgnrytme.
• Insulin – regulerer blodsukkeret og henger tett sammen med PCOS.
• Testosteron – finnes også hos kvinner, og høye nivåer ses blant annet ved PCOS.
• Prolaktin – melkehormonet, som ved forhøyede nivåer kan stoppe mensen.

Hva er tegn på hormonell ubalanse hos kvinner?

Dette er plagene folk ofte forbinder med hormonell ubalanse:

• uregelmessig, uteblitt eller svært kraftig menstruasjon
• tretthet og lite overskudd
• humørsvingninger, uro eller nedstemthet
• søvnproblemer
• vektøkning eller vekttap uten åpenbar grunn
• akne, økt hårvekst eller hårtap
• hetetokter, frysing eller hjertebank
• vanskeligheter med å bli gravid

Felles for dem er at de er uspesifikke. Tretthet kan skyldes alt fra for lite søvn til jernmangel, og humørsvingninger kan like gjerne komme av stress som av hormoner. Derfor er det årsaken som må finnes.

Hva kan gi hormonell ubalanse?

Dette er de vanligste medisinske forklaringene legen vil vurdere:

• Lavt eller høyt stoffskifte. Sykdom i skjoldbruskkjertelen er vanlig hos kvinner og gir blant annet tretthet, vektendring, frysing eller svetting og endret mens.
• PCOS (polycystisk ovariesyndrom). Gir uregelmessig eller uteblitt mens, ofte akne og økt hårvekst, og henger sammen med insulin.
• Perimenopause. Fra midten av 40-årene svinger kjønnshormonene mer. Se Perimenopause.
• Graviditet og amming. Ta alltid en graviditetstest ved uteblitt mens.
• Hormonell prevensjon – oppstart, bytte eller avslutning kan endre blødninger og humør.
• Jernmangel. Ikke en hormonsykdom, men gir tretthet som lett forveksles. Vanlig ved kraftig mens.
• For lite energi, mye trening, lav vekt eller stort stress kan stoppe eggløsningen.
• Legemidler og sjeldnere sykdommer i hypofysen eller binyrene.

Plager som kommer og går med syklusen, kan også være PMS – der hormonnivåene faktisk er normale, men kroppen reagerer sterkt på de vanlige svingningene.

Hvordan sjekker man hormonene sine?

Gjennom fastlegen. Legen starter med en samtale om syklus, plager, legemidler og livssituasjon, og bestiller deretter målrettede blodprøver. Typisk er TSH og fritt T4 for stoffskiftet, ferritin og hemoglobin for jern, og en graviditetstest. Ved mistanke om PCOS eller tidlig overgangsalder kan det være aktuelt med kjønnshormoner som testosteron, FSH og østradiol, og noen prøver må tas på bestemte dager i syklusen.

Store «hormonpakker» fra nett eller private laboratorier gir mange tall, men uten riktig timing og klinisk vurdering er de lette å feiltolke. I perimenopausen sier én hormonprøve dessuten lite, fordi nivåene svinger så mye.

Hva skjer egentlig med kvinners hormoner gjennom livet?

• Puberteten: østrogen og progesteron stiger, og syklusen kommer i gang – ofte uregelmessig de første årene.
• De fruktbare årene: østrogen topper seg før eggløsning, progesteron etter. Svingningene gir mange kvinner merkbare forskjeller gjennom måneden.
• Graviditet og barseltid: svært høye nivåer under svangerskapet, så et brått fall etter fødselen.
• Perimenopausen: ujevn eggløsning, store svingninger og ofte tidlig fall i progesteron.
• Etter overgangsalderen: lave, stabile nivåer av østrogen og progesteron. Les mer i Overgangsalder.

Hva kan du påvirke selv?

• Søvn: faste tider og nok søvn påvirker blant annet kortisol, appetitt og blodsukker.
• Regelmessige måltider med nok energi – for lite mat, særlig kombinert med mye trening, kan stoppe eggløsningen.
• Fysisk aktivitet, som bedrer insulinfølsomheten og er en viktig del av behandlingen ved PCOS.
• Mindre alkohol, som forstyrrer søvnen og kan forsterke plager før mens.
• Håndtering av stress, fordi langvarig stress påvirker både syklus og søvn.

Hvilke næringsstoffer har en rolle i hormonsystemet?

Ingen vitaminer kan rette opp en hormonsykdom, og et kosttilskudd erstatter ikke en utredning hos legen. Noen næringsstoffer har likevel godkjente helsepåstander som handler om kroppens normale hormonfunksjoner:

Melk, meieriprodukter og fisk er de viktigste jodkildene i norsk kosthold, så spiser du lite av dette, kan det være lurt å se på inntaket. Anbefalt inntak for voksne kvinner er 150 µg jod, 1,6 mg vitamin B6 og 5 mg pantotensyre per dag.

4 HER Hormonal Balance er et daglig multivitamin for kvinner. To tabletter gir 0,9 mg vitamin B6 (64 % av referanseverdien), 80 µg jod (53 %) og 5 mg pantotensyre (83 %), sammen med tolv andre vitaminer og mineraler og en tradisjonell urteblanding av ginseng, damiana og safran, som ikke har godkjente helsepåstander. Den øvre grensen for trygt inntak av vitamin B6 er 12 mg per dag for voksne. Er du gravid, ammer eller bruker legemidler, snakk med lege før bruk.

4 HERHormonal BalanceMultivitamin med ginseng, damiana og safranSe produkt →

Når bør man gå til lege?

• Mensen uteblir i mer enn tre måneder, og du ikke er gravid.
• Blødningene er svært kraftige, kommer veldig ofte eller kommer mellom mensene.
• Du får økt hårvekst i ansiktet eller på kroppen, eller mye akne i voksen alder.
• Du er uforklarlig sliten, fryser eller svetter mye, eller går opp eller ned i vekt uten grunn.
• Du prøver å bli gravid uten å lykkes.
• Plager i overgangsalderen går ut over hverdagen.
• Du er sterkt nedstemt eller har tanker om å skade deg selv – ta kontakt raskt.