Hvordan få tykkere hår? Hva du kan påvirke – og hva du ikke kan

Er det mulig å få tykkere hår? Hvor mye som skyldes arv, hva skånsomt stell, frisyre og kosthold kan gjøre – og når tynnere hår er en grunn til å gå til lege.

En hårbørste av tre, en silkescrunchie, et sammenbrettet grønt vaffelhåndkle og en keramikkskål på en benk av tre ved et frostet baderomsvindu
Kort svar

Hvor mange hår du har og hvor tykt hvert strå er, bestemmes i stor grad av arv og hormoner. Det du kan påvirke, er hvor mye av håret som knekker eller slites: skånsomt stell, mindre varme og kjemikalier, løse frisyrer og et kosthold med nok protein og jern. Blir håret raskt tynnere, bør du gå til lege.

Er det mulig å få tykkere hår?

Ja og nei. Antallet hårsekker i hodebunnen har du fra fødselen av, og hvor tykt hvert hårstrå blir, er i stor grad arvelig. I hodebunnen er det normalt mellom 100 000 og 150 000 hår. Ingen sjampo, matvare eller vitamin kan øke dette tallet hos friske mennesker.

Det du kan påvirke, er hvor mye av det håret du har, som faktisk blir værende. Mye av det som oppleves som «tynt hår», er hår som knekker, slites eller trekkes ut – og det kan du gjøre mye med. Er håret ditt blitt tynnere enn før, er det dessuten ofte en årsak som kan finnes og behandles.

Hvorfor blir håret tynnere?

  • Arv og hormoner – arvelig hårtap er den vanligste årsaken hos både menn og kvinner. Hos kvinner gir det som regel en jevn tynning øverst på hodet.
  • Alder – hårstråene blir gjerne tynnere og vekstfasen kortere med årene, og mange merker forskjell etter overgangsalderen.
  • Midlertidig hårfelling – to til tre måneder etter en stor belastning, som fødsel, sykdom med høy feber, en større operasjon eller rask vektnedgang, kan mye hår falle av samtidig.
  • Mekanisk slitasje – varme, bleking, permanent og stramme frisyrer.
  • Sykdom og mangel – blant annet lavt stoffskifte og jernmangel.

Hvordan kan stell og frisyre gjøre håret fyldigere?

  • Vær forsiktig med vått hår. Det er mest sårbart. Klem ut vannet med et håndkle i stedet for å gni, og bruk en grovtannet kam.
  • Skru ned varmen. Føn på lav temperatur, og bruk rettetang og krølltang sjeldnere og med varmebeskyttelse.
  • Begrens kjemisk behandling. Bleking, permanent og glatting svekker hårstrået, særlig når det gjentas ofte.
  • Unngå stramme frisyrer over tid. Hestehale, fletter og extensions som drar i hårfestet, kan gi varig hårtap langs hårfestet (traksjonsalopesi). Bytt frisyre og bruk myke strikker.
  • Klipp jevnlig. Klipping får ikke håret til å vokse fortere, men fjerner slitte tupper som får håret til å se tynt ut nederst.
  • Stil for volum. En kortere klipp, lag, en annen skill eller volumprodukter kan få håret til å se fyldigere ut – uten å endre selve håret.

Hva gir økt hårvekst?

Håret vokser vel én centimeter i måneden, og hvert strå har en vekstfase på tre til åtte år. Hos friske mennesker finnes det ingen kosttilskudd eller husråd som er vist å få håret til å vokse fortere.

Ved arvelig hårtap finnes det medisinsk behandling. Minoksidil som påføres hodebunnen, er mye brukt og fås på apotek. Ifølge NHI.no tar det ofte 6–12 måneder før en eventuell effekt kommer, og Store medisinske leksikon påpeker at effekten er begrenset og bare varer så lenge behandlingen pågår. Snakk med lege eller farmasøyt om dette passer for deg.

Hva bør man spise for å få fyldigere hår?

Kosthold gir ikke tykkere hår enn du er anlagt for, men håret trenger byggesteiner. Sørg for:

  • Nok protein – hår består hovedsakelig av proteinet keratin. Fisk, egg, meieriprodukter, belgfrukter og kjøtt.
  • Nok jern – særlig for kvinner med kraftig menstruasjon. Kjøtt, leverpostei, belgfrukter og grovt brød.
  • Nok energi – streng slanking og rask vektnedgang er en kjent årsak til hårfelling.

Hvilke vitaminer og mineraler som har betydning for håret, går vi gjennom i Vitaminer til håret og Biotin og hår.

Påvirker stress og søvn håret?

En kraftig belastning – som alvorlig sykdom, en større operasjon eller en fødsel – kan sende mange hårsekker over i hvilefasen samtidig, og to til tre måneder senere faller håret av i større mengder. Dette kalles telogent effluvium og går som regel over av seg selv når belastningen er over. Det finnes ikke god dokumentasjon for at vanlig hverdagsstress eller en periode med dårlig søvn gjør håret varig tynnere.

Hvordan kan jeg få håret tilbake?

Det avhenger helt av årsaken. Etter fødsel, sykdom eller stress vokser håret som regel tilbake av seg selv i løpet av noen måneder. Ved jernmangel eller lavt stoffskifte bedres håret ofte når tilstanden behandles. Ved arvelig hårtap kan medisinsk behandling bremse utviklingen hos en del, men effekten er begrenset og varer bare så lenge behandlingen pågår.

Ofte stilte spørsmål

Blir håret tykkere av å klippe det?

Nei. Klipping påvirker ikke hårsekkene. Men det fjerner slitte, tynne tupper, slik at håret ser jevnere og fyldigere ut.

Blir håret tykkere av å barbere det?

Nei. Det er en myte. Barbert hår kan føles grovere når det vokser ut fordi den avkuttede enden er butt, men antallet og tykkelsen på strå endres ikke.

Fungerer rosmarinolje for tykkere hår?

Dokumentasjonen er svak og bygger på få og små studier. Rosmarinolje har ingen godkjent helsepåstand, og bør ikke erstatte en legevurdering ved hårtap.

Hjelper massasje av hodebunnen?

Det finnes noen små studier, men ikke god nok dokumentasjon til å si at massasje gir tykkere hår. Det er ufarlig og kan være godt, men forvent ikke store endringer.

Kilder

  1. Store medisinske leksikon – Hår
  2. Store medisinske leksikon – Hårtap
  3. NHI.no – Hårtap hos kvinner
  4. NHI.no – Hårtap (veiviser): når bør du søke lege?
  5. Store medisinske leksikon – Keratin

Flere artikler