Overgangsalder: faser, alder, varighet og behandling

Hva er overgangsalder?

Overgangsalder, eller klimakteriet, er perioden rundt den siste menstruasjonen. Eggstokkene går gradvis tom for egg, eggløsningen blir uregelmessig og stopper til slutt, og produksjonen av kjønnshormonene østrogen og progesteron faller. Det er en naturlig livsfase, ikke en sykdom – men plagene som kan følge med, er ekte og kan behandles.

Ordene brukes litt om hverandre. Menopause er strengt tatt datoen for den siste menstruasjonen, mens overgangsalderen er hele perioden før og etter, med de endringene og plagene hormonfallet gir.

Hvilke faser har overgangsalderen?

• Perimenopause: den første fasen, fra de første endringene i syklus eller plager til 12 måneder etter siste mens. Hormonnivåene svinger mye. Les mer i Perimenopause.
• Menopause: selve siste menstruasjon. Den kan bare fastslås i ettertid, når du har vært 12 måneder uten blødning.
• Postmenopause: tiden etter menopausen, resten av livet. Hormonnivåene har da lagt seg på et lavt, stabilt nivå.

«Premenopause» brukes ulikt – noen mener årene før perimenopausen, andre bruker det om tidlig perimenopause. Det er ikke en egen medisinsk fase med klare grenser.

Når starter overgangsalderen?

Gjennomsnittsalderen for menopause i Norge er 51–53 år, og alt mellom 45 og 55 år regnes som normalt. De første endringene kommer ofte flere år før, gjerne i midten av 40-årene.

• Tidlig overgangsalder: menstruasjonen stopper før 45 år.
• Prematur ovarialinsuffisiens (POI): siste mens før 40 år.

Stopper mensen før du er 45, bør du snakke med fastlegen. Ved tidlig overgangsalder anbefales hormonbehandling også uten plager, fordi østrogen beskytter skjelettet, hjertet og blodårene.

Hva skjer med hormonene i overgangsalderen?

I perimenopausen blir syklusene ujevne. Noen måneder er det eggløsning, andre ikke, og østrogennivået kan svinge kraftig – tidvis høyere enn før, tidvis lavt. Progesteron, som dannes etter eggløsning, faller ofte tidlig. Etter siste mens legger begge seg på et lavt nivå. Hjernen prøver å «presse» eggstokkene med mer av hormonet FSH, som derfor stiger.

Østrogen virker på langt mer enn livmoren – blant annet skjelett, slimhinner, hud, blodårer og hjernen. Det forklarer hvorfor plagene kan sitte så mange steder. Les mer i Østrogen og Hormonell ubalanse.

Hvor lenge varer overgangsalderen?

Det er stor forskjell fra kvinne til kvinne. Plagene starter ofte noen år før siste mens, og hos noen begynner perimenopausen så mye som 8–10 år før. Plagene avtar som regel med tiden, men hetetokter kan vare i mange år etter siste mens. Tørre slimhinner i underlivet og plager fra urinveiene kommer ofte senere og går sjelden over av seg selv uten behandling.

Hvilke plager kan komme i overgangsalderen?

Omtrent en tredjedel av kvinner har store plager, en tredjedel noen plager og en tredjedel få eller ingen. De vanligste er:

• endringer i menstruasjonen – uregelmessige, sjeldnere eller kraftigere blødninger
• hetetokter og nattesvette
• dårligere søvn
• humørsvingninger, uro, nedstemthet og «hjernetåke»
• muskel- og leddsmerter
• tørre slimhinner i skjeden og hyppigere vannlating eller urinveisinfeksjoner
• endret fettfordeling, oftere rundt magen

Hele oversikten, med varighet og når du bør gå til lege, finner du i Symptomer på overgangsalder. Mange merker også at PMS blir sterkere i årene før menstruasjonen stopper.

Finnes det en test for overgangsalderen?

Nei, det finnes ingen enkel og sikker test. Når du er i riktig alder og har typiske plager, er det nok til at legen kan si at du er i overgangsalderen. Hormonnivåene svinger fra dag til dag i perimenopausen, så én blodprøve – også FSH-tester fra apoteket – er bare et øyeblikksbilde og sier lite.

Unntaket er yngre kvinner. Er du under 45 år, kan legen ta blodprøver for å bekrefte tidlig overgangsalder eller utelukke andre årsaker, for eksempel sykdom i skjoldbruskkjertelen.

Er det mulig å bli gravid i overgangsalderen?

Ja. Fruktbarheten faller med alderen, men så lenge du har eggløsning innimellom, kan du bli gravid. Det generelle rådet er å bruke prevensjon i to år etter siste mens hvis du er under 50, og i ett år hvis du er over 50. Er du usikker på om du har passert menopausen – for eksempel fordi du bruker hormonspiral – er rådet å bruke prevensjon til du er 55.

Hva kan du gjøre selv?

• Vær fysisk aktiv. Trening kan gi bedre søvn og humør. Styrketrening hjelper deg å holde på muskelmassen og beskytter leddene, og regelmessig aktivitet er med på å forebygge benskjørhet og hjerte- og karsykdom.
• Finn triggerne dine. Kaffe, sterk mat, varm drikke, røyk og alkohol kan forsterke hetetokter.
• Prioriter søvn og pauser. Stress kan gjøre plagene verre.
• Spis variert, med mye grønnsaker, fisk og magert kjøtt.
• Husk vitamin D. Når østrogenet faller, påvirkes skjelettet, og vitamin D er viktig for beinmassen. Anbefalt inntak er 10 µg vitamin D per dag for voksne, og 20 µg fra 75 år eller hvis du får lite sol.
• Snakk om det. Kunnskap gjør det lettere å kjenne igjen plagene og be om hjelp, hjemme og på jobb.

Hvilken behandling kan legen tilby?

Har du plager som går ut over hverdagen, kan du og fastlegen eller gynekologen sammen vurdere behandling. Det er en avveining mellom nytte, risiko og dine ønsker.

• Systemisk hormonbehandling (tabletter, plaster, gel eller spray) virker i hele kroppen og brukes særlig ved hetetokter, søvnplager og humørendringer. Har du livmor, kombineres østrogen med gestagen eller progesteron for å beskytte livmorslimhinnen.
• Lokal østrogenbehandling (vagitorier, krem eller tabletter i skjeden) virker bare i underlivet og brukes mot tørre slimhinner og plager fra urinveiene. Den er mild og kan brukes over lang tid.
• Ikke-hormonelle legemidler finnes også mot blant annet hetetokter. Spør legen.

Hormonbehandling utsetter ikke overgangsalderen, og du trenger den ikke forebyggende hvis du ikke har plager – med unntak av tidlig overgangsalder. Et kosttilskudd er ikke et alternativ til behandling hos lege.

Blir man seg selv igjen etter overgangsalderen?

For de fleste, ja. Når hormonene har stabilisert seg på et lavere nivå, avtar mange av plagene gradvis – særlig søvn- og humørplager knyttet til de store svingningene. PMS forsvinner når menstruasjonen stopper. Noen plager, som tørre slimhinner, varer ofte lenger, men kan behandles. Livet etter overgangsalderen er en lang periode, og trening, kosthold og søvn betyr mye for helsen i årene som kommer.

Hvilke næringsstoffer har en rolle i hormonsystemet?

Ingen vitaminer eller kosttilskudd er dokumentert å behandle plager i overgangsalderen. To næringsstoffer har likevel godkjente helsepåstander som handler om kroppens hormoner:

Dette handler om normale funksjoner i kroppen, ikke om å lindre symptomer. Anbefalt inntak for voksne kvinner er 1,6 mg vitamin B6 og 5 mg pantotensyre per dag. Den øvre grensen for trygt inntak av vitamin B6 ble i 2023 senket fra 25 mg til 12 mg per dag for voksne, så sjekk summen hvis du tar flere tilskudd.

4 HER Menopause er et kosttilskudd for kvinner i overgangsalderen. To tabletter gir 2,1 mg vitamin B6 (150 % av referanseverdien) og 6 mg pantotensyre (100 %), sammen med ni andre vitaminer og mineraler og tre tradisjonelle planteekstrakter – rødkløver, salvie og humle – som ikke har godkjente helsepåstander. Er du gravid eller bruker legemidler, snakk med lege før bruk.

4 HERMenopauseRødkløver, salvie og humle med B-vitaminerSe produkt →

Når bør du kontakte lege?

• Du blør etter at du har vært 12 måneder uten mens.
• Blødningene blir svært kraftige, kommer veldig ofte eller varer lenge.
• Mensen stopper før du er 45 år.
• Plagene går ut over søvn, jobb, samliv eller humør.
• Du er sterkt nedstemt, har angst som ikke går over, eller tanker om å skade deg selv – da bør du ta kontakt raskt.