Hva er kreatin – og hva gjør det egentlig med kroppen?

Kreatin lages i kroppen og finnes i kjøtt og fisk. Les hvordan det virker ved korte, harde anstrengelser, hva det ikke gjør, og hvordan formene skiller seg.

Et glass vann med hvitt pulver som løses opp, en måleskje i metall, et grønt linhåndkle og en kettlebell på en benkeplate ved vinduet
Kort svar

Kreatin er et stoff kroppen selv lager av aminosyrene arginin, glysin og metionin, og som vi også får fra kjøtt og fisk. Nesten alt kreatinet sitter i musklene, der det hjelper til med å fornye energi raskt ved korte, maksimale anstrengelser. Kreatin øker den fysiske prestasjonen under gjentatte kraftanstrengelser under kortvarig, høyintensiv trening, ved et daglig inntak på 3 g.

Hva er kreatin?

Kreatin er en naturlig forbindelse som kroppen lager selv, hovedsakelig i nyrene og leveren, av de tre aminosyrene arginin, glysin og metionin. Rundt 95 prosent av kroppens kreatin er lagret i skjelettmuskulaturen. Kreatin er altså ikke et legemiddel eller et fremmed stoff, men en del av vanlig muskelstoffskifte.

Hver dag brytes rundt to gram kreatin ned til kreatinin, som skilles ut gjennom nyrene. Omtrent halvparten erstattes av det kroppen lager selv, resten kommer fra maten.

Hvor får man kreatin fra i maten?

Kreatin finnes nesten bare i animalske matvarer, særlig kjøtt og fisk. Et vanlig blandet kosthold gir omtrent 1 gram kreatin per dag. Mengden varierer med hvor mye kjøtt og fisk du spiser, og noe går tapt ved steking og koking.

Vegetarianere og veganere får lite eller ingenting fra maten og er avhengige av det kroppen produserer selv. Studier viser at de ofte har noe lavere kreatinlagre i musklene enn folk som spiser kjøtt.

Hva gjør kreatin med kroppen?

I musklene bindes kreatin til fosfat og blir til kreatinfosfat. Når du løfter tungt, spurter eller hopper, bruker musklene energimolekylet ATP i løpet av få sekunder. Kreatinfosfat gir fra seg fosfatgruppen sin slik at ATP kan dannes på nytt nesten umiddelbart. Dette systemet dekker de første sekundene av en maksimal innsats.

Tar du kreatin som tilskudd, fylles lagrene i musklene opp mer enn kosten alene klarer. Da har musklene mer kreatinfosfat tilgjengelig når innsatsen er kort og hard.

Hva er kreatin godt for?

Kreatin er et av de mest studerte kosttilskuddene innen idrett. Effekten som er dokumentert godt nok til å bli godkjent som helsepåstand, gjelder korte, gjentatte og harde anstrengelser – for eksempel intervaller, spurter og tunge sett i styrkerommet:

For voksne over 55 år som trener styrke jevnlig, finnes en egen godkjent påstand:

Vil du ha kreatin som tilskudd, gir én skje av vårt kreatinmonohydrat 3 g kreatin – den mengden begge påstandene bygger på. Les mer om dosering i Hvor mye kreatin per dag.

Kreatinmonohydrat
4 HIM & HERKreatinmonohydratRent mikronisert kreatinmonohydrat

Hva gjør kreatin ikke?

  • Ikke utholdenhet. Påstanden gjelder korte, harde drag. Den dekker ikke langdistanseløping, lange sykkelturer eller generell kondisjon.
  • Ikke et steroid. Kreatin er en forbindelse av aminosyrer og har ingenting med anabole steroider å gjøre. Det står ikke på dopinglisten.
  • Ikke et hormon. Kreatin er ikke dokumentert å øke testosteron, og det er ingen godkjent påstand om hormoner.
  • Ikke energi i hverdagen. Kreatin er ikke et koffeinpreparat og gir ingen kick. Effekten bygger seg opp gjennom fulle lagre i musklene.

Hvorfor ta kreatin?

De fleste som tar kreatin, trener styrke, intervaller eller idretter med mange korte rykk – fotball, håndball, ishockey, sprint eller kampsport. Vegetarianere og veganere får lite kreatin gjennom maten og har derfor mer å fylle opp. Voksne over 55 som trener styrke regelmessig, er den andre gruppen den godkjente påstanden gjelder for. Hvorfor kvinner spør stadig oftere, tar vi for oss i Kreatin for kvinner.

Hva skjer hvis du tar kreatin uten å trene?

Lagrene i musklene fylles opp også uten trening, men den dokumenterte effekten handler om prestasjon under trening. Uten korte, harde økter er det lite for kreatinet å gjøre i musklene, og du får ingen fordel som er dokumentert godt nok for en godkjent påstand. Noen merker litt vektøkning fordi musklene binder mer vann, se Kreatin bivirkninger.

Hva er forskjellen på kreatinmonohydrat, HCl og andre former?

Vanlige former for kreatin, beskrevet etter sammensetning og forskningsgrunnlag.
FormHva det erForskningsgrunnlag
KreatinmonohydratKreatin bundet til ett vannmolekyl, ca. 88 % kreatinFormen som er brukt i praktisk talt alle store kreatinstudier
Kreatin-HClKreatin bundet til saltsyre, løser seg lettere i vannLangt færre studier, ingen dokumentert fordel i musklene
KreatinetylesterKreatin koblet til en esterforbindelseFå studier, deler brytes ned til kreatinin før det når musklene
Kreatin i gummiesMonohydrat eller annen form i tyggegodteriLite egen forskning, innholdet per bit varierer og kan være lavt

Påstandene om kreatin bygger på et daglig inntak av 3 g kreatin, uansett form. Monohydrat er den enkleste sammensetningen og den formen forskningen i hovedsak har brukt. Sjekk alltid hvor mye kreatin – ikke bare hvor mye forbindelse – du får per dose.

Påvirker kreatin hjernen?

Hjernen bruker også kreatin, og forskere undersøker om tilskudd kan påvirke for eksempel hukommelse under søvnmangel eller hos eldre. Dette er ny forskning med sprikende resultater, og det finnes ingen godkjent påstand om kreatin og hjernen. Vi omtaler det derfor bare som et forskningsfelt, ikke som en grunn til å ta kreatin.

Er kreatin trygt?

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har vurdert at kreatintilskudd på inntil 3 g per dag neppe utgjør en helserisiko for friske voksne, forutsatt at kreatinet er tilstrekkelig rent. Det er gjort få studier på barn og unge, og kreatintilskudd er ikke beregnet for dem. Kreatin anbefales ikke for barn og unge under 18 år. Har du nedsatt nyrefunksjon eller nyresykdom, er gravid, ammer eller bruker legemidler, bør du snakke med legen først. Les alt om vann i musklene, mage og nyrer i Kreatin bivirkninger.

Ofte stilte spørsmål

Er kreatin bra?

For voksne som trener korte, harde økter, er kreatin et av de mest studerte kosttilskuddene. Kreatin øker den fysiske prestasjonen under gjentatte kraftanstrengelser under kortvarig, høyintensiv trening, ved et daglig inntak på 3 g. Trener du ikke, eller driver du bare med utholdenhet, er nytten mindre tydelig.

Er kreatin det samme som steroider?

Nei. Kreatin er en forbindelse av aminosyrer som kroppen lager selv og som finnes i kjøtt og fisk. Det er ikke et hormon og står ikke på dopinglisten.

Får man nok kreatin fra maten?

Et blandet kosthold gir rundt 1 g per dag, og kroppen lager omtrent like mye selv. Det dekker behovet for normal funksjon, men fyller ikke lagrene i musklene like mye som et tilskudd på 3 g per dag.

Kan veganere ta kreatin?

Ja. Kreatinmonohydrat lages syntetisk og inneholder ingen animalske ingredienser. Veganere og vegetarianere har ofte lavere lagre i utgangspunktet, fordi kreatin nesten bare finnes i kjøtt og fisk.

Kilder

  1. Store medisinske leksikon – Kreatin
  2. Kreider RB m.fl. International Society of Sports Nutrition position stand: safety and efficacy of creatine supplementation in exercise, sport, and medicine. J Int Soc Sports Nutr, 2017
  3. Antonio J m.fl. Common questions and misconceptions about creatine supplementation: what does the scientific evidence really show? J Int Soc Sports Nutr, 2021
  4. VKM (Vitenskapskomiteen for mat og miljø) – Vurdering av kreatin i sportsprodukter, rapport 2010:40
  5. Chilibeck PD m.fl. Effect of creatine supplementation during resistance training on lean tissue mass and muscular strength in older adults: a meta-analysis. Open Access J Sports Med, 2017
  6. EUs register over godkjente helsepåstander

Flere artikler